redsel for høyder – på guidet tur på Kypros

Jeg begynner å kjenne det i magen først. Litt sånn uvel og jeg forstår at vi er på vei oppover. Jeg holder øynene lukket, konsentrerer meg, samtidige som det farer mange tanker gjennom hodet. Skulle vi oppover i høyden? Å nei var det en topp vi skulle opp til. Jeg begynner å kjenne på redselen. Tankene går tilbake til hva guiden hadde sagt for litt siden, når vi var å besøkte det gamle klosteret med nydelig utsikt utover byen, men skulle vi høyere enn det?

Pais klosteret, Kyrenia

Pais klosteret, Kyrenia

Pais klosteret, Kyrenia

Pais klosteret, Kyrenia

Var det en borg på toppen han hadde sagt? Jeg kjente jeg ble mer og mer uvel i magen og kvalmen kom etterhvert. Jeg lukket opp øynene for å sjekke om magefølelsen stemte, og det gjorde den selvfølgelig. Vi var på vei oppover i fjellene med bussen. Jeg satt bakerst i bussen, ingen vei å snu eller hoppe ut av bussen. Hadde jeg sittet i en personbil hadde jeg valgt å gå ut. Her var det ingen valg muligheter, så jeg ble sittende og konsentrere meg om å slappe av. Gikk inn i meg selv og pustet rolig samtidig som jeg lukket verden ute et lite øyeblikk og bare konsentrerte meg om å slappe av å puste og forsikre meg selv om at det går nok bra.

Ble stående ved bussen

Der var vi vist på toppen, flere turistbusser der allerede og sjåføren begynte å rygge bussen på plass på de smale veiene, jaja han hadde nok gjort det før, det er helt sikkert. «Vi går som en gruppe til første avsatsen, derttter kan de som vil gå til toppen 300 trappetrinn», sa guiden. Jeg måtte virkelig hente meg inn igjen. Redselen satt skikkelig i kroppen, så jeg valgte å bli stående ved bussen noen minutter. Her blir jeg tenkte jeg. Jeg hadde litt problemer med å se over kanten kjente jeg og grudde meg allerede til veien ned igjen.

St Hilarion Castle på toppen av Kyrenia fjellene

St Hilarion Castle på toppen av Kyrenia fjellene

St Hilarion Castle

St Hilarion Castle

Redsel for høyder

Jeg liker absolutt ikke høyder, og kanskje spesielt når jeg selv føler at jeg ikke har kontroll som det å sitte på i en buss. Jeg blir virkelig uvel og kvalm. Redd for at noen skal dette ned liksom. For jeg selv holder meg i trygg avstand.

Guidet tur på Kypros

Vi har vært på 1 ukes guidet tur på Kypros i herlig sommervarme og truffet mange nye flotte mennesker. Vi har lært endel historie og spist masse god mat. Solet oss og badet. Dette var første gang vi har vært med på en guidet tur og gruppereise på denne måten. Det har virkelig vært en ny og lærerik opplevelse på mange måter. Jeg likte denne form for ferie. Det var noe trygt og godt over det. Og trygghet er viktig for mange av oss høysensitive. Det å føle seg trygg å ha trygge omgivelser rundt seg. Det var fine hotell i rolige omgivelser og det var deilig etter å ha vært på utflukt hele dagen. Bare slappe av ved bassenget eller stranden etterpå.

Lader opp til ny uke

Idag har jeg bare sløvet hjemme. lufta er litt ute av ballongen. Det var en lang reise hjem igår med lite søvn. Så da er det bare å slappe av idag å lade batteriene til en ny uke her hjemme i Norge. og akkurat det er jeg takknemlig for at jeg er så heldig å bo  Norge :)

Er du som jeg høysensitiv?

Har du fått mine beste tips for hvordan du kan ta bedre vare på deg selv i hverdagen som høysensitiv?

Lurer du på hva soverommet ditt har av betydning når du er høysensitiv?
Lurer du på hvordan du kan beskytte deg? Få mere energi?

Last ned tipsene mine her

hvordan ta vare på deg selv i hverdagen som høysensitiv                    

 

Klem fra Anett-Kristin

Anett-kristin Andersen

 

FØLG MEG GJERNE PÅ FACEBOOK OG INSTAGRAM ELLER SNAP; HJERTEROMSGALLERIET.NO
HJERTEROMSGALLERIET – ET BEDRE LIV SOM HØYSENSITIV – FRA HJERTE TIL HJERTE
NLP COACHING – HEALING OG BERØRINGSTERAPI – TERAPEUTISK VELVÆRE MASSASJE –  FENG SHUI – ENEBAKK

Skogens ro – fra frykt til frihet

Nei, nå står jeg litt fast her, kommer ikke videre. Hjelper ikke å bli sittende å prøve å få til noe. Det har stoppet opp. Må røre på meg kjenner jeg. Jeg tar på meg joggeskoene og begynner å gå innover i skogen.

Stillhet

Jeg nyter den deilige luften, stillheten og roen skogen gir. Ikke så mange ute idag. Jeg går videre innover. Stiller meg selv endel spørsmål jeg trenger svar på og vet svarene vil komme til meg i løpet av turen. Det er blitt en slags terapi for meg disse turene. Kjenne skogens ro og bruke sansene og bare være.

Skogens ro - fra frykt til frihet

 

Takknemlig

Idag tenker jeg på hvor heldig og takknemlig jeg er for at jeg utfordret meg selv den gangen for frykten jeg hadde for å gå i skogen. En frykt som hindret meg i å gjøre det jeg hadde lyst til, å kunne gå alene i skogen.

Jeg var alltid avhengig av å ha noen med meg. Gikk aldri alene. Hva jeg var redd for visste jeg vel ikke helt da.

Utfordret frykten

Endringen kom da jeg begynte med Nlp studiet, gjennom øvelser og samtaler med medstudenter utfordret vi frykten min – gjennom spørsmål – for hva var det egentlig jeg var redd for? Hva kunne jeg gjøre for å utfordre meg selv? Jeg begynte i det små, tok korte turer, så etterhvert litt lengre turer og etterhvert slapp frykten.

Frykter og fobier

Mange av oss går rundt med frykter og fobier som hindrer oss i å leve slik vi ønsker. En stor frykt/fobi for ett menneske kan være en bagatell for en annen. Der er vi veldig forskjellige, men like herlig vanskelig nok for den det gjelder.

Fra frykt til frihet

Idag kjenner jeg på friheten det har gitt meg ved at denne frykten/redselen ble borte. Jeg er ikke lenger avhengig av å spørre noen andre om de vil være med på tur. For jeg kan gå alene om jeg ønsker det. Det er alltid hyggelig å gå på tur sammen og jeg gjør gjerne det, men noen ganger trenger jeg å gå alene for å bare være tilstede og for å finne løsninger og svar på tanker feks. Prøv det selv, det er helt herlig.

Skogens ro

 

Les gjerne mitt blogginnlegg: sliter du med angst eller engster deg lett.

Kanskje du også har dine utfordringer som hindrer deg i å leve slik du ønsker. Jeg hjelper deg videre på veien mot dine mål.

 

Varm hilsen fra Anett-Kristin

Nlp coach Anett-kristin Andersen

 

FØLG MEG GJERNE PÅ FACEBOOK OG INSTAGRAM ELLER SNAP; HJERTEROMSGALLERIET.NO
HJERTEROMSGALLERIET – ET BEDRE LIV – FRA HJERTE TIL HJERTE
COACHING – HEALING OG BERØRINGSTERAPI –  FENG SHUI – ENEBAKK

 

 

Fobien som forsvant

Fobien som forsvant

For en tid tilbake var jeg livredd små mus. De var noe av det ekleste jeg visste og jeg var livredd, hadde rett og slett fobi. Jeg skrek høyt og fikk helt angst om jeg skulle se en. Til og med døde mus. Jeg fant en i hytta en gang, en død mus og fikk helt spadern. Skrek høyt og hoppet rundt og det tok lang tid å roe meg ned igjen. Bare de som sliter med fobi av noe slag vet hva jeg snakker om, dette var skikkelig ille.

Angsten/frykten har vært der så lenge jeg kan huske, og de som kjenner meg vet hvor ille dette har vært, noe andre mennesker rundt meg har «tullet» med meg opp gjennom årene. De har ikke forstått hvordan denne angsten har sittet i meg. Jeg husker ikke selv hvordan dette har oppstått, men har alltid hatt en redsel/frykt/fobi for disse småkrypene, og ble nok påført meg som liten.

MEN DET VAR DA :)

Idag da jeg kom ned i stua og skulle skru av utelyset, oppdaget jeg noe mørkt som beveget seg ute på terrassen. Jeg forsto fort at dette var en liten mus, som hadde forvillet seg ned på terrassen vår, uten mulighet til å komme seg ut igjen. Jeg ble stående helt rolige, fasinert av denne lille skapningen. Jeg kjente kroppen var rolig og angsten helt vekk. Jeg sto og tittet på den samtidig som jeg forsto at den letet etter en måte å komme seg ut på. De små bena som løp frem og tilbake og prøvde flere forskjellige måter å komme  seg opp og ut, men klarte det ikke . Med ett kjente jeg en omsorg for dette lille søte vesenet, og tok meg selv i å lete etter løsninger for å hjelpe den lille stakkaren. Jeg løp opp til Geir og fortalte at det var en liten mus på terrassen som ikke kom seg ut
«vi må hjelpe ham».
«Bare la den være, katta kommer å tar den»
«NEI – vi må hjelpe han ut» hørte jeg meg selv si.
Geir trodde vel ikke helt det han hørte, haha, han vet hvor redd  jeg har vært for disse skapningene.

Dette var en underlig situasjon for meg. Fra å være helt fobisk for mus og ønske de dit pepper´n gror og ikke klare å se de engang uten å skrike å gå i sjokk, – til faktisk å stå å filme og beundre denne lille skapningen og ønske å hjelpe den ut i det fri igjen….. Helt fantastisk – og alt ved hjelp av NLP og coaching teknikker.

Vi fant en løsning, og musa kom seg ut :)

Musefobi

Musefobi

 

 

Herlig idag å kjenne på at mye av frykten jeg tidligere hadde er borte. Det lagrer seg gjerne lag på lag i kroppen vår. Ved coaching og nlp teknikker løsner dette gradvis i kroppen og har gjerne en dominoeffekt. Får du løsnet på noe påvirker det også på andre områder.

Med ønske om en finfin uke :)

 

Trenger du min hjelp, hører jeg fra deg.

Anett-Kristin

Nlp Coach

 

 

 

 

FØLG MEG GJERNE PÅ FACEBOOK OG INSTAGRAM ELLER SNAP; HJERTEROMSGALLERIET.NO
hjerteromsgalleriet – et bedre liv – coaching og feng shui – enebakk