Flink pike syndromet – du også?

«flink pike» syndromet. Ordet kommer stadig tilbake til meg som for å gi meg et signal. Egentlig liker jeg ikke dette ordet og har aldri sett på meg selv som “flink pike”, men forstår jo nå at jeg også har vært en av de. «Flink pike». Skulle være flink på jobben, gjøre ordentlig, være effektiv. Få gjort ting unna, engasjere meg og sette meg inn i nye ting. Elsket egentlig å lære, få ny kunnskap. Ble drevet innover i en verden av effektivitet og flinkhet. Stress og press.

Jobben, familie hus og hjem. Jeg bare gjorde. Fulgte etter. Ville være flink også tror jeg eller så var det noe som bare gikk av seg selv. Kanskje var det viktig å få skryt, selv om jeg egentlig hadde vanskeligheter med å takle ros. 

Flink pike som fulgte boka

Men jeg var flink pike som gjorde det meste korrekt. Fulgte boka. Normer, regler og rammer. Var redd for å få kjeft, ikke bli trodd eller gjøre noe som var galt. Hvor alt dette kom ifra er jeg ikke bevisst, men helt sikkert tilbake i tid det også som så mye annet. På automatikk går vi inn i roller, rammer og regler. Til slutt vet vi ikke helt hvordan det er å være oss selv. Det er en rolle vi har begynt å spille og det er denne vi fortsetter på gjennom livet. Et mønster har blitt skapt.

Det er mange flinke piker og gutter som lever opp til andres forventninger, eller det vi tror andre forventer av oss eller hva som er riktig eller galt. Og hvorfor er vi egentlig så redde for å gjøre feil, feile?

Som flink pike vil vi også vise at vi kan mestre, stille opp for andre, gjøre. Men ingen av oss er supermennesker. Vi trenger pauser.

«flink pike» syndromet kan nok være årsak til at vi blir utbrent og møter veggen. Alt som vi føler at vi “må” gjøre og så flinke vi skal være hele tiden. Jeg ser det nå i etterkant. Var nok der selv. Kanskje er det også derfor rampen imeg oftere har lyst til å komme ut eller derfor Pippi var et anker for meg i tilfriskningen og så fin å se opp til fordi hun gikk sine egne veier og var nok ikke like «flink pike». Hun forsto ikke hvorfor vi hadde alle disse rammene og reglene. Hun var mer utradisjonell og gjorde ting på sin egen måte, uten å tenke over hva andre mente om det.

Faresignaler blant de unge

Jeg ser og hører mange flinke piker (og gutter) der ute. Det er ikke alltid like lett å si noe. For de hører som regel ikke på det øret. Men jeg ser og hører faresignalene.  Alle har vi vår egen reise. Mange må erfare selv å gå på trynet før de forstår. Unge mennesker i dag som skal takle alt presset og stresset i hverdagen. Sosiale settinger, være med på alt, ikke gå glipp av. Alt stresset rundt å få til skole/jobb og alt som de føler kreves av de idag.

Ikke alle er født til å holde et høyt tempo hele tiden. Vi som er litt mer sensitive føler det kanskje ekstra på kroppen. Finner det vanskelig å skape balanse i det hele. Vi kan ikke gå på høygir hele tiden. Vi trenger også pauser. Hviletid. Finne innover i oss selv. Skape ro.

Når disse unge menneskene allerede kjenner på stresset og presset i hverdagen nå, hvordan vil det da bli når de skal etablere seg å stifte familie om de ikke roer ned?  Barn merker stresset. Vår energi overføres til omgivelsene rundt oss. Mønstre blir skapt og ungene tar etter oss om vi selv ikke er med på å bryte mønsteret. Roe ned. Verden trenger mer balanse. Litt Yin og litt yang=balanse

Stress skaper en indre uro. Uroen og stresset kan igjen skape angst/frykt og redsel. Redd for å feile. Ikke få til. Det blir en evig runddans. Når frykten og angsten kommer låser det seg. Alt i alt skaper det blokkeringer i kroppen om vi ikke finner balansen og skaper en indre ro og trygghet på å følge vår egen rytme og tempo.

Ønsker du deg tips til hvordan skape mer balanse i hverdagen finner du mine beste tips her

Jeg er her om du trenger noen å lufte tanker og følelser med. Skape indre ro og trygghet. Du kommer i kontakt med meg her

Anett-Kristin