For noen uker siden bladde jeg i gamle bilder. Bilder som hadde blitt liggende på et gammelt kamera. Jeg hadde helt glemt de. Tiden hadde virkelig gått. Dette var flere år siden ble tatt. Noen av bildene som dukket opp var fra en tur jeg og mannen hadde til Paris. Det er sikkert 8 år siden nå. Jeg kjente det med en gang jeg så bildet. Fikk litt sug i magen. Det er med blandede følelser jeg husker tilbake.
Jeg husker tilbake – bildet vekket opp gamle følelser
Vi hadde gledet oss lenge til turen. Det var stort å skulle reise til Paris for første gang. Men det ble ikke helt som jeg hadde tenkt. I forkant av turen hadde jeg jobbet med en stor ordre som skulle leveres før vi skulle reise på tur. Jeg husker tilbake som om det skulle vært i går. Jeg kjenner at jeg satt med høye skuldre, fingrene gikk ikke like fort som hodet skulle ønske. Kroppen dirret, det indre stresset bygde seg opp fra magen og helt opp i halsen. Jeg presset meg selv, Men forsto det jo ikke da, for den gang overså jeg kroppens signaler om at jeg burde ta det med ro. Jeg skulle bare først…… kjenner du deg igjen?
Når du ikke har kontakt med deg selv, forstår du heller ikke signalene som kroppen prøver å fortelle deg. Du lever i ett stress og litt utenpå deg selv. Du får aldri tid til å hente deg inn igjen. Eller du forstår ikke at du trenger det. Sånn var det ihvertfall for meg. Jeg gikk på med full iver.
Jeg husker ennå følelsen
Reaksjonen kom når vi var vel fremme i Paris og skulle slappe av å kose oss. Kroppen begynte å verke. Ryggen hang ikke helt sammen og jeg ble både kvalm og uvel og orket ikke tanken på mat. Samtidig var det mange nye inntrykk å forholde seg til. Kroppen fortalte tydelig at den ikke likte seg. Den gang visste jeg ikke at jeg var høysensitiv og forsto ikke hva som faktisk skjedde med meg. Når jeg ikke forsto meg selv, var det selvfølgelig også vanskelig å forklare for mannen min hva som faktisk skjedde med meg. Jeg husker frustrasjonen min og alle tankene og følelsene som oppsto. Hvorfor skjedde dette meg? Det ble en tidlig første kveld.
Resten av turen ble mye bedre 🙂
Husker godt opplevelsen
Dette var en av mine opplevelser som jeg husker godt. Det er mange ganger jeg ikke har tatt hensyn til meg selv og lyttet til kroppen. Det har vært mye verking i kropp og rygg. Plutselige neseblødninger er også tegn på at jeg ikke lyttet. Det forstår jeg idag.
Så hvordan kan min opplevelse hjelpe deg til å ta bedre vare på deg selv og begynne å lytte til kroppen din? En stresset kropp har det absolutt ikke bra. Plutselig en dag kan det bli full stopp også for deg.
Tar ikke imot stresset lenger
Idag vet jeg bedre. Jeg er høysensitiv og vet at jeg må ha ro og hviletid. Jeg har blitt kjent med meg selv og lytter innover. Har kontakt med min indre stemme. Jeg stopper alt stresset utenfor min hovedport og lar det ikke komme inn i min kropp lenger. Dit skal jeg ikke tilbake.
Når du også forstår at du er sensitiv, kan du begynne å ta nye valg for deg selv. Begynne å lytte til hva du egentlig trenger. Du får kontakt med deg selv når du får ryddet bort alt stresset som ligger rundt og forstyrrer. Da blir det også lettere for deg å forklare for dine nærmeste hvordan du egentlig har det.
Trenger du hjelp for å skape mer balanse i hverdagen, tar du kontakt med meg her.
Hører fra deg
Varm hilsen
Anett-Kristin