Dager hjemme alene i stillhet med seg selv kan anbefales. Jeg fant frem yogamatta og startet igjen på fordypningskurset mitt om yoga og mudra og meditasjon. Jeg gikk turer alene i frisk luft. Deilig. Det blir mer tid til refleksjon og ord, tanker og bilder kommer lettere til meg intuitivt. Et av bildene som kom til meg var fra filmen Eat-pray-love. En av mine favorittfilmer og jeg skjønte at den kom til meg av en grunn akkurat nå, slik den gjorde sist.
Da jeg satt og skrev på manuset til boka mi; Når sjelen banker på, hadde jeg ikke helt oversikt over hvordan jeg skulle begynne, hva som skulle med av historier og hvordan jeg skulle formidle budskapet mitt. Transformasjonen jeg følte jeg hadde vært igjennom var så viktig for meg at jeg ville dele det med verden. Det er mulig å få et bedre liv. Forstå mer av seg selv. Skrelle av lag på lag med frykt og gamle mønstre. For under alt dette var det en helt annen person.
Hvordan begynne
Jeg fikk flere forslag på hvordan det skulle gjøres – eller en mal på hvordan legge det opp. Det var kaos inni meg. En ting var det jeg ønsket å formidle – viktigheten av å finne seg selv å skape balanse inni seg, Men hvordan gjøre dette slik at folk forsto.
Det ene utkastet begynte med hvordan det er å være høysensitiv … det andre begynte med at jeg fortalte litt av min historie, bakgrunnen for hvorfor det gikk som det gikk – men da fikk jeg tilbakemelding på;» det var vel ikke en biografi jeg skrev?» Nei, det visste jeg at det ikke skulle være, men hvordan skulle jeg da få formidlet historien, jeg forkastet også dette… forvirringen og kaoset ble ikke akkurat lettere. Hva gjør jeg nå, tenkte jeg. Deretter begynte jeg rett på de fem trinnene om å bli kjent med deg selv, skape balanse å få indre ro. Men det skulle jo være midtpartiet. Forvirringen økte. Det er aldri lett å gjøre ting en´ første gang. Alt skal læres. Dette var min første bok, et veldig emosjonelt manus og jeg ble retraumatisert under prosessen.
Ett pray love – En guide på veien
Det føltes kaotisk og jeg fant ikke helt den røde tråden. Så dukket det opp et kjent bilde for mitt indre i en meditasjon. Et bilde fra filmen eat-pray-love. Hvor hovedpersonen Elisabeth satt på bakken i en meditasjonstilling og utøvde sin daglige meditasjon. Jeg skjønte at dette var min veiviser til å få frem min historie. Min røde tråd. Så jeg googlet filmen eat-pray-love og fikk opp akkurat dette bildet jeg hadde sett for meg i mitt indre. Printet det ut og klistret bildet utenfor mappen på manuset mitt.
Dette ble mitt anker eller guide på veien videre. Filmen Eat-pray-love forteller om reisen Elisabeth tok for å finne innover til seg selv og sin sannhet. Hun dro blandt annet til Italia og India for å finne det hun søkte etter. Hun trengte å reise til kilden for å lære seg hvordan hun kunne bli bedre kjent med seg selv. Finne en mening med livet sitt og det hun var på søken etter. Hun fant sin læremester på veien.
Med inspirasjon fra Ett pray love
Da denne filmen kom opp for mitt indre da jeg strevde med manuset mitt forsto jeg at jeg måtte skrive min historie. Skrive ned hva som hadde skjedd og hvorfor. Da måtte jeg starte med begynnelsen. Ja ikke helt fra begynnelsen, men omtrent der hun startet i filmen. En liten oppsummering av livet mitt rett før jeg møtte veggen. Jeg måtte starte med begynnelsen for hvordan jeg hadde det – og hva jeg gjorde underveis for å finne meg selv og min sannhet. Finne tryggheten, balansen og indre ro. Balansen i det indre og ytre rom.
For meg ble det vanskelig å unnlate å fortelle min forhistorie. Jeg ønsket å formidle min historie for å hjelpe andre som har møtt veggen, er utbrente, høysensitive eller har liten tro på seg selv, at det er håp for å få det bedre. Det er mulig å bygge seg opp igjen og finne en bedre styrkende utgave av seg selv. Eller en transformerende utgave.
Min magefølelse var rett for meg. Det var min måte å formidle mine fem trinn til å bli kjent med deg selv, skape balanse og få indre ro. Jeg måtte starte med begynnelsen, slik at du fikk med deg helheten og hvor galt det kan gå om du ikke tar vare på deg selv.
Historiefortelling for inspirasjon og læring
Vi lærer av hverandre ved å formidle våre historier. Ved å fortelle våre historier lærer vi bort kunnskap som vi har erfart selv. Det skaper innsikt og en større forståelse av vår verden og oss selv. Kanskje tar vi bare med oss deler av noe, eller kanskje vi suger til oss hele historien. På min selvutviklingsreise har jeg hele tiden vært på søken. Lest bøker og lært litt her og der. Det sies at når vi er klare, dukker læremesteren opp på vår vei. Slik har det også vært for meg. Det føles som jeg blir guidet steg for steg på veien. Og de jeg skal lære av dukker opp langs veien.
Gjennom det jeg har erfart ønsker jeg å hjelpe deg på din reise i å finne mer balanse i deg selv og dine omgivelser. Det er så mye støy rundt oss i hverdagen så vi må lære oss til å vende mer innover i oss selv og få denne kontakten med sinn, kropp og sjel.
Vi har alle en historie. Kanskje har du noe du selv trenger å formilde, si høyt eller snakke om. Kanskje har du historier du har fortrengt som trenger å komme opp til overflaten slik at du kan forløse gamle traumer, sår og mønstre. Eller Kanskje er historien du står i nå bare kaos og du trenger å sortere.
Er du på søken. Se deg rundt. Til høyre og venstre. Se opp og ned. Bruk sansene, vær oppmerksom og til stede. kanskje dukker også din læremester opp langs veien.
Veiledning og coaching
Vil du lære av meg og lese min historie, kan du kjøpe boka ved å trykke på knappen under. Har du spørsmål og eller trenger min hjelp kommer du i kontakt med meg ved å sende meg en melding via knappen under.
Anett-Kristin
Velkommen inn i gratisgruppa på FB for høysensitive