Gamle mønstre slo til igjen

For litt siden hadde jeg en opplevelse jeg har lyst til å dele med deg! Jeg tror jeg datt inn i gamle mønstre. Det har gått noen år siden jeg gikk på MetaResource hvor jeg tok min NLP coach utdannelsen, og mye har skjedd siden den gang. 

Nå var det klart for en liten Reunion, møte gamle kjente og kjenne på energien vi hadde sammen, for den var spesiell. Trine inviterte til sitt nye lokale og det var bare noen få plasser så jeg meldte meg kjapt på. Det var hyggelig å se igjen folka fra den gangen.  Selv om det ikke var noen fra mitt kull, var det allikevel mange kjente. Og noen ukjente. 

I kjent Trine stil skulle vi få litt guiding denne kvelden så stolene sto på rekke og rad i kurslokalet hennes. Denne gangen ville hun introdusere oss for trommen sin. Så med trommen tok hun oss med inn i en meditasjon. 

Jeg satt med lukkede øyne og kjente lette dunk fra trommene samtidig som det passerte bilder for mitt indre fra den tiden vi hadde sammen. Trommene ble sterkere og jeg kjente hvordan kraften av trommene skapte tyngde i skuldrene, akkurat som om jeg ble dunket ned på skuldrene med en gummihammer. (Du vet sånn lekebrett som ungene hadde da de var små hvor de hamret ned trepinner til alle var nede og de kunne snu den for å begynne på nytt) Det var virkelig en tyngde jeg kjente på. Ubehagelig. Så stilnet trommene og det ble stille i rommet. Nå tenker jeg det kan passe med en delerunde, avslutter Trine. Hun var nysgjerrig på opplevelsen, men det var også åpent for å dele andre ting.

Gamle mønstre og følelser

Jeg hadde satt meg bakerst i rommet (en gammel vane jeg har, gamle mønstre) og i det hun sa delerunde, kvakk jeg til. Det presset på i brystet og den «gamle» angstfølelsen nærmest slo til. Det var fint om vi kom frem en og en når vi delte… sa hun.

I og med at jeg var en av de siste på delingsrunden, fikk jeg tid til å reflektere over egen situasjon og forsto hva jeg skulle formidle. Igjen følte jeg (som da) at jeg hadde en annen opplevelse enn de andre i rommet (de fleste hadde positive opplevelser med trommen) og tenkte at det var dette jeg skulle fortelle – være ærlig. Jeg vet at det er andre som har det som meg. Så på min selvutviklingsreise har det beste for meg vært å være ærlig om hvordan kroppen min reagerer. På den måten kan jeg også være til hjelp/inspirasjon for andre som er i samme båt.

Så ble det min tur, Jeg kjente presset i brystet, (selv om det var blitt litt lettere nå) og munnen ble tørr når jeg begynte å prate. Men det som var annerledes denne gangen var at jeg var «klar i hodet». Hadde dette vært for mange år siden hadde det blitt kortslutning også der.  – og frykten hadde tatt overhånd. Slik at jeg ikke husket hva jeg sa eller ikke hadde sagt. Kanskje stotring til og med. Nå var jeg bevisst til stede og fortalte mine reaksjoner der og da på en åpen og ærlig måte.

Opplevelser fra den gang – ble til bok

Dette linket jeg videre til boka mi, Når sjelen banker på. – for det var den som poppet opp for mitt indre da jeg ventet på tur. Min reise og møte med NLP, Trine og MetaResource var så transformerende for meg at jeg følte jeg «måtte» dele det med verden. Det var derfor den boka ble til. Jeg er en annen i dag enn jeg var før.

Jeg tenker at vi kan gå inn i gamle mønstre av «gammel vane» og kanskje akkurat denne hendelsen var ment som en «prøvelse». For ofte kan det dukke opp samme situasjoner eller lignende som om universet setter deg på prøve. Jeg kunne ha valgt å sette meg på første rad eller nærmere – og kanskje allerede da brutt gamle mønstre. Uansett – det var en god opplevelse det hele denne gang for jeg følte meg til stede i egen kropp. Det var jeg som formidlet og var egentlig ikke «redd» – men fikk allikevel denne trykkende følelsen i brystet. (som for meg var denne angstfølelsen før)

Etterpå fikk jeg gode tilbakemeldinger på at jeg var så ærlig og at jeg formidlet det på en trygg og naturlig stødig måte. De andre hadde ikke lagt merke til dette jeg følte på innsida.

Angst og frykter kommer i så mange former. Jeg har jobbet meg igjennom så mye og vet nå hvordan min kropp reagerer. Skal jeg analysere det i ettertid så kanskje det handlet om en spenning. Noe uvant og at gamle mønstre kom tilbake for å gjøre meg bevisst. Det er mange år siden jeg sto foran en forsamling sist og pratet. 
 – Dette kan du gjøre mer av for du var så tydelig og stødig fikk jeg høre.

Ta med læringen

Så kanskje det var en «prøvelse fra universet» som dyttet meg inn i en ny retning. Det var en helt annen opplevelse nå enn da jeg gikk på MetaResource for 10 – 11 år siden, da var det mye som banket på av følelser som jeg måtte jobbe meg igjennom. 
Gamle mønstre kom tilbake nå for læring og vekst. 

Da jeg dro hjemover den kvelden var det mye vær. Sol og regn, mørke og lyse skyer. En stor og flott regnbue viste seg på himmelen. Det var magisk. Den fulgte meg et godt stykke på veien og jeg følte jeg kjørte inn i enden av regnbuen et par ganger. Så formet den seg som en stor bue foran meg og jeg kjørte igjennom regnbuen. Som om jeg gikk gjennom en ny portal, en ny begynnelse. (Som for øvrig ble tittelen på mitt siste maleri som du ser over her)

Jeg elsker å reflektere, få innsikt i kropp, sinn og sjel. Få en sterkere oppvåkning. Stille spørsmål som; Hva er læringen i dette.

MetaResource og Trine har endret livet mitt noe jeg er veldig takknemlig for. Det at jeg møtte veggen og tok fatt på denne endringsreisen har en større betydning. Det var en mening bak det hele. Det måtte et hardt dunk til for at jeg skulle våkne. Litt etter litt våknet jeg til en bedre hverdag. 

Ønsker du endringer i ditt liv? Er du velkommen til å ta kontakt med meg ved å trykke på knappen under.

P.S
I boka mi; Når sjelen banker på – kan du lese om min reise, til inspirasjon og læring for deg. Har du utfordringer og ønsker en endring, bli bedre kjent med deg selv, kan denne boka være første steg på veien.

Anett-Kristin

Velkommen inn i FB gruppa for høysensitive