«Petronella» sier stemmen inni meg. Det var et kult navn tenker jeg. Petronella en glad og tilfreds skøyeraktig liten jente ble akkurat født på lerretet. Det gikk noen dager før jeg forsto hva hun ville fortelle meg og hvorfor hun dukket opp akkurat nå. Når jeg maler intuitivt vet jeg aldri hva som blir resultatet av maleprosessen. Denne gangen ville jeg prøve noe nytt. Jeg ville skape noe ved å forholde meg til 3 farger i kombinasjon. Fargene gult, hvitt og sort. Etterhvert som jeg legger på lag på lag ser jeg konturene av noe som jeg forsterker. Den lille jenta kom mer og mer til syne og jeg visste at det var slik den skulle være, akkurat sånn. Det var noe som skulle formidles uten at jeg visste helt hva akkurat da. «Petronella» ble født på lerretet.
Den lille jenta stor der foran meg og ville fortelle meg noe
Jeg sitter å skriver. Ord kommer ned på papiret. Jeg er i min egen skriveboble. Henter opp fra min indre kilde. Bokstaver som settes sammen til ord som rables ned på papiret. For det går fort når jeg først setter meg ned å «tømmer» tanken for hva som befinner seg der inne. Jeg lar bare ordene komme ned på papiret. Så kommer setningen «den lille jenta som ble stoppet i å ha det gøy». Jeg skriver den ned vet at den betyr noe og fortsetter å skrive. Så dukker den samme setningen opp igjen og igjen. Jeg skriver de ned. Når den kom opp for tredje gang forsto jeg at det var inngangen på dette blogginnlegget og hva Petronella der på maleriet ønsket at jeg skulle formidle noe om.
Den lille jenta, «Petronella» som jeg kaller henne her kan være både deg og meg og det handler om at vi alle har dette barnet i oss hele livet. Uansett alder og hvor gamle eller unge vi føler at vi er så er denne lille jenta dypt inni oss et sted. Hun er endel av deg som stadig kommer til uttrykk. Er det sår fra barndommen så ligger det på hun lille jenta. Du må tilbake til hun som er dypt inni deg. Det er hun som trenger å heales for at du skal løse opp i blokkeringene som du måtte ha idag.
Historien til den lille jenta
Petronella var en glad og tilfreds skøyeraktig liten jente. Så skjedde det noe i livet hennes som endret seg. Eller i livet rundt henne og i hennes omgivelser. Det påvirket henne. De voksne rundt henne endret seg. Mor ble deprimert. Den lille jenta ble ikke sett eller hørt lenger. Følte hun. Hun påtok seg rollen automatisk. Omsorgsrollen. hun ønsket å hjelpe mor med å være glad. Oppmuntre henne. – og selv bli sett. Denne «oppgaven» ble endel av henne opp igjennom livet. Muntre opp andre. Hjelpe andre som hadde det vanskelig. For hun kunne gjerne «føle» hvordan andre egentlig hadde det.
Noe av henne ble borte. Det var noe annet mørkt som hvilte i omgivelsene. Kanskje var det ikke så lett å være glad lenger. Det gikk i perioder. Humørsvingninger, depresjoner. Alvor. Alt kan gå i arv. Handlingsmønstre og væremåte går gjerne i arv bevisst eller ubevisst.
På hennes reise gjennom livet ble det viktig for henne at alle i hennes omgivelser hadde det bra. Omsorgsrollen var stor og hun satte alle andre foran seg selv. Hun var samvittighetsfull og urettferdighet var noe hun ikke kunne fordra. Da kom kampånden fram og hun sto gjerne opp for andre.
Sliten og utbrent
Så skjer det noe i hennes eget liv. Hun begynner å kjenne på at det blir for mye. Topper seg i hodet og kropp. Trenger en pause fra det hele. Men går allikevel videre fortsetter som før. Samvittigheten hennes driver henne videre. Skal bare. Hun føler seg mer og mer sliten og tom for energi. Tåler ikke så mye som før og gleden hva var det igjen? Hun er totalt utbrent.
Når du er på bånn er du ute av balanse. Når du er ute av balanse er du mer sårbar og tåler veldig lite. Gråten sitter løst og tristhet og depresjon melder seg. Selvfølelsen er på bånn. Det melder seg mange tanker og følelser i denne tiden. Gamle følelser kommer gjerne til overflaten og det er dette arbeidet som nå må gjøres for at du skal heales i voksen alder. Det er den lille jenta inni deg som trenger å bli sett og hørt. Når du går gjennom livet og legger lokk på eller bare går videre uten å bearbeide opplevelser fra barndommen vil det skapes blokkeringer i deg. På et eller annet tidspunkt vil det komme opp til overflaten.
Rydde i historietimen
Det indre arbeid og opprydding har jeg selv tatt. Og er noe jeg hjelper mine kunder med. Å heale sår fra barndommen. For det er så mye som sitter igjen fra den gang. Dine følelser er bare dine. Det er bare du som har opplevd og følt. Du har dine egne erfaringer og følelser som har blitt din historie. Men vi har mulighet til å rydde opp i historietimen. For at du skal forstå hvordan dette har preget livet ditt og hvordan du nå kan ta et oppgjør med dette. Forstå, tilgi og lage en ny sannhet.
Når vi går tilbake i tid til dengang Petronella var liten får vi en ny innsikt. Noe som den lille jenta ikke forsto dengang. (Det er ikke meningen at barn skal forstå dette) Gjennom forståelse får vi en ny innsikt. For alt vi rydder opp i av gamle emosjoner og følelser kommer vi dypere innover i oss selv og forstår mer av hvem vi er og på den måten kan vi skape oss en ny sannhet om oss selv.
Finne dine verdier. Finne ut av hvem du er uten «oppgaven» du hadde. Sette deg selv først. (sette oksygenmasken på deg selv, et kjent uttrykk) Bygge deg selv opp for å komme i balanse. Når du er i balanse har du så mye mer å gi. Både til deg selv og alle rundt deg i dine omgivelser
Dette er en av mange opplevelser fra barndom oppvekst. Historiene er mange og forskjellige. Det er mange opplevelser som setter seg som sår på sjelen og for at du skal forløse blokkeringene i deg må den lille jenta inni deg heales.
Jeg er her for å hjelpe deg med å heale den lille jenta inni deg
Du kommer i kontakt med meg her
Hjertehilsen fra
Anett-Kristin