Føler du på en utålmodighet akkurat nå og skulle ønske du allerede var fremme. At du nærmet deg målet. Målet om å føle deg bra, ha mer livsglede, føle indre ro og styrke. Føle at du har balanse i livet. Vit at skrittene du tar fører deg fremover. Tålmodighet er en dyd.
Å være tålmodig kan være utfordrende
Jeg husker så godt tilbake til da jeg satt hos min coach under studiet mitt til å bli NLP coach. Jeg forsto ikke alle ting som hadde skjedd med meg og jeg var sååå utålmodig. Ville så gjerne være på et bedre sted med meg selv enn det jeg følte meg som da. Jeg var lost og ville bare komme meg videre. Selv om jeg da ikke visste hvor jeg skulle og hva som var selve målet. Kanskje ville jeg tilbake dit hvor jeg hadde vært før alt raknet – Det jeg visste og som var det største målet eller ønsket mitt var å føle meg bra og kjenne på gleden igjen. Men jeg hadde så mye indre uro og følte meg på bånn.
Det har gått mange år siden jeg satt i kjellerstua hos coachen min – og nå når jeg ser meg tilbake forstår jeg jo at det var masse jeg trengte å lære på veien. At det var endel ting som måtte på plass først. Jeg trengte å lære meg selv å kjenne. Rydde opp i fortid og lære meg å være mer til stede i nuet – ikke jage. Men finne balansen. Timene med henne var endel av det jeg skulle igjennom på denne reisen.
Det er en reise vi skal igjennom for å nå målet vårt. Men det er selve reisen vi tar som er veien om man kan si det sånn. Når du er tålmodig og plukker opp det som kommer din vei, blir det magisk. Det er langs veien du utvikler deg, lærer og forstår.
Ting tar tid – tålmodighet er en dyd
Det å finne tilbake til seg selv og få større innsikt i både seg selv og livet man lever kan ta tid.
Setter du deg et mål og har lyst til å reise til Italia med bil så er det mange opplevelser og mye å se langs veien om man stopper opp underveis og ser seg om. Som barn reiste vi på sommerferie med bil til utlandet. Målet for reisen var Ungarn, det var der sommerdagene skulle være. Men for oss som reiste til utlandet for første gang var det like mye reisen nedover som ga nye opplevelser og minner, ikke bare selve oppholdet der nede.
Det samme blir det når vi setter oss et mål vi ønsker å oppnå… veien dit har like stor verdi, eller mer, fordi det er her du lærer og utvikler deg. Når du har nådd et mål, setter du deg nye. Langs veien er det så mye å se og ta med seg.
Så vær tålmodig. Skrittene du tar fører deg til mål. Legg merke til hva som kommer din vei. Se etter små tegn som tar deg i retning av målet ditt.
Tålmodighet er en dyd.
Har du møtt veggen, er utbrent tar det tid å komme tilbake eller finne seg selv igjen. Det handler om å bli kjent med seg selv på nytt. Rydde opp i indre uro og kaos. Det kan ta tid å finne plassen sin igjen. For hvem er du etter å ha blitt utbrent? Vær tålmodig!
Jeg tok meg i det her for noen uker tilbake… Jeg hadde satt meg et nytt mål og ønsket bare at jeg allerede var der. (For det virket så utfordrende å komme dit og jeg visste ikke hvordan jeg skulle gjøre det.) Levde i målet mitt… Jeg sa det høyt også. «Så deilig det hadde vært å bare vært ferdig med det» (Ja det er viktig å se seg selv i målet sitt, på den måten manifesterer du drømmen din, men du må også gå skrittene dit. Vite hvorfor du ønsker å nå det.)
Så under en meditasjon samme dag fikk jeg en reminder på nettopp at veien er målet. «Tenk på alt du skal lære på denne reisen, utviklingen og veksten du får» sa stemmen. Deretter ble jeg vist en film hvor jeg satt i forsetet og kjørte bil og fikk beskjed om å sette på vindusviskerne for å få fri sikt – slik at jeg kunne se klarere. Vask også vinduene på siden av bilen og legg merke til hva som skjer ut av sidevinduene fortsatte stemmen. Langs veien sto det mennesker og dyr. Opplevelser jeg skulle ta med meg på reisen.
Klar og tydelig beskjed
«Stopp opp når det er nødvendig eller føles rett. Det er reisen som er selve målet. Alt du skal lære og oppleve på veien. Hva hadde du fått med deg på veien om du bare hoppet til endestasjonen for reisen.»? «Vær mer til stede og legg merke til tegnene som kommer din vei». Sa stemmen. Det var klar beskjed.
Jeg vet det jo, men fort gjort å «glemme».
Det er så fort gjort å glemme at reisen vi tar har stor verdi for utviklingen til målet. Livet er en reise i seg selv. Vi skal lære og utvikle oss. Da må vi følge med langs veien, se etter tegn vi skal plukke med oss på veien videre.
Min største reise handlet om en transformasjon. Jeg ble en annen. Jeg fikk kontakt innover i meg selv og fikk ryddet opp i uroen inni meg og fant meg selv som jeg skriver om i boka mi; Når sjelen banker på. Balanse i det indre og ytre rom.
Siden den gang har det blitt mange reiser, læring og utvikling. Alt vi tar med oss langs veien gjør oss til den vi er.
Har du mål du ønsker å nå og trenger hjelp på veien kommer du i kontakt med meg ved å trykke på knappen under.
Kanskje er boka mi et skritt på veien til å bli bedre kjent med deg selv. Du kan lese mer og kjøpe den ved å trykke på knappen under.
Jeg ønsker deg fine dager. Tålmodighet er en dyd.
Anett-Kristin
Velkommen inn i gratisgruppen for høysensitive på Facebook her