Å skrive noen ord i hytteboka var ikke min sterkeste side for noen år tilbake. Det føltes alltid som et pes å skulle skrive ned noen ord om oppholdet, og den oppgaven ble som regel min… for det var fler som ikke likte å skrive. Ordene den gang kom ikke så lett til meg som nå. Det var noen blokkeringer som lå der fra tidligere opplevelser.
Mine svigerforeldre har hatt hytte på fjellet i over 50 år og har hatt hyttebok fra dag 1. Det har blitt noen historiske minnebøker som det er koselig å bla igjennom fra tid til annen.
Nå har jeg blitt venn med hytteboka og ordene kommer lett til meg når jeg nå skriver i boka de gangene vi er innom. Nå ser jeg på hytteboka med andre øyne enn før og hvordan disse bøkene har blitt til historiske minner å se tilbake på. Det er en gave.
Ikke alle er glade i å skrive, får ikke frem ordene. Føler seg klønete og forteller seg selv at de ikke kan… Blokkeringer fra tidligere opplevelser tenker jeg da, som det er mulig å løse opp i.
Å skrive eller ikke skrive henger igjen fra tidligere opplevelser
Hvorfor skal det være så utfordrende eller «vanskelig» å skulle skrive ned noen ord i en hyttebok. Kanskje kan det føles som en plikt for mange. Lite lystbetont. Og plikt henger kanskje sammen med opplevelser fra skoletiden. Fra da du hadde oppgaver og prøver som skulle besvares ved tentamen og eksamen. Da blir det som et press. Noe som må gjøres. Kanskje det oppsto en prestasjonsangst den gangen. En blokkering som oppsto, hjernteppe og frykten og angst kom på besøk og alt låste seg. Når du sitter bom fast kommer du ikke videre. Følelsene fra den gang kan sette spor og tanker som; jeg kan ikke skrive, jeg får det ikke til er lett å få som et mantra.
En av mine første lesere av boka mi, Når sjelen banker på, kom med en muntlig positiv tilbakemelding av boka til meg. Så hyggelig å høre svarer jeg, vil du skrive ned noen ord om boka som jeg kan bruke i markedsføringen, spurte jeg videre. Det blir verre, svarte hun. Det er jeg ikke flink til, jeg hater å skrive legger hun til. Og jeg får en forståelse av at det henger sammen med tidligere opplevelser fra skoletiden.
Blokkeringer kan stoppe for skrive gleden
Noe jeg kan kjenne meg igjen i. Når vi er under press og føler plikt er det ikke like enkelt å være kreativ. Kanskje tør du ikke sette ordene ned på papiret i frykt for at andre skal lese det. For å bli kreativ med tekst eller bare begynne å skrive må du først tåle å se dine egne ord ned på papiret. Det blir som et maleri som vil fortelle en historie. Ord blir til setninger som danner en historie. En historie bare du kan fortelle. Fortelle på din måte. Det du har opplevd og har på hjertet.
Når noe sitter bom fast kommer man ikke videre. For å bli glad i å skrive og kjenne skriveflyten må blokkeringer forløses. For når alt er i flyt når blokkeringene er borte kommer ordene lettere ned på papiret. De kommer som perler på en snor. Bokstaver blir til ord og ord danner setninger som blir til små historier. Et lite minne i hytteboka fra den gang du var der. Et kjært minne for ettertiden å se tilbake på. Bytt ut plikten med det å kunne glede en annen med dine ord og opplevelser så lever minnene og historiene fra generasjon til generasjon.
Hva er ditt forhold til hytteboka?
Hva jeg bruker skrivekunsten til i dag.
Jeg likte å skrive, tegne og lese – da jeg var yngre, men på et eller annet sted på veien stoppet skrivingen opp. Jeg var også en som «hatet» å skrive på skoleoppgaver. Tvunget inn i å skrive, mene noe om.
Men lysten til å skrive blusset opp igjen og ord for ord lot jeg den få større plass. Det startet med et skriveanker under min NLP coach utdannelse. Og jeg begynte å skrive daglig. Gjorde det til en rutine for å få det inn i systemet mitt.
Øvelse gjør mester og skrivingen har fra den gang utviklet seg til at jeg daglig skriver ned det som kommer til meg. Jeg tømmer gjerne hodet og får det ned på papiret. Det letter kropp og sinn og jeg får renset opp i energien. Noe blir brukt videre annet blir bare makulert og kastet.
Et verktøy i selvutvikling
Det er terapi i å skrive. Jeg har gått på flere skrivekurs og utviklet meg og lært. Skrevet blogginnlegg, artikler og bok. Skrivingen har blitt endel av meg og jeg er så takknemlig for å ha løst opp i gamle emosjoner som lå og blokkerte for meg.
Skriving er et verktøy og jeg kan bruke det terapeutisk. Skrive ned tanker og følelser, opplevelser og situasjoner. Ting som jeg trenger å bearbeide. Når jeg skriver det ned, har jeg mulighet til å gå bakenfor. Coache meg selv. Få tak på følelsen som ligger bakenfor. Jeg får større innsikt og forståelse av meg selv og omgivelsene rundt. Det er selvutvikling og renselse.
Når jeg er i stillhet med meg selv banker gjerne intuisjonen på, da skriver jeg ned det som kommer til meg. Ord og setninger jeg kan få bruk for ved en senere anledning. Når jeg maler kommer gjerne tittelen til meg intuitivt og jeg skriver det ned. Det er noe maleriet ønsker å formidle.
For meg er det «slitsomt» å gruble og «overtenke». Det var det mye av før. Er hodet i overload nå bruker jeg skriveverktøyet for å få det ut av hodet og ned på papiret. Skriving er et av mine verktøy for å få større innsikt i meg selv og å bli enda bedre kjent med meg selv. Forløse det som måtte komme opp som blokkeringer.
Anett-Kristin
P.S
Kjenner du at du har blokkeringer som du ønsker å løse opp i hjelper jeg deg gjerne. Send meg en melding via knappen under.
Har du ennå ikke lest boka mi? Du kan bestille den ved å trykke på knappen under
Velkommen inn i gratisgruppa for høysensitive på Facebook