fbpx

Stress og uro setter seg i kroppen

Køen går der borte sier hun klart og tydelig og peker til kvinnen som hadde plassert seg feil ved siden av den lange køen. Hun fikk straks beskjed om hvor landet lå. Den unge myndige damen bak kassen var tydelig vant til struktur, for å få det hele til å gå på skinner. Det føltes som det bygget seg opp til litt stress og uro rundt oss.

Selv sto vi i køen som var blitt lang. Vanligvis hadde jeg bare gått ut igjen fra butikken og ikke giddet å stå i kø. Men denne dagen var jeg sammen med datteren som også hadde funnet seg noe hun ønsket å kjøpe. Det var gode tilbud i butikken, så vi ble stående i køen til det var vår tur. 

Høyt tempo og stress energi

Da vi kom frem til kassen la vi klærne på disken og damen tok de imot i full fart og begynte å dra av kleshengere og alarmer i et forrykende tempo. Jeg kunne både se og føle den stressede energien hun hadde i og rundt seg.

– Her går det unna, sier jeg henvendt til kassadamen.  
– Ja, vi må det, sier hun mens hun ser på meg, men samtidig ikke. Hun var i sin egen verden.
– Tilbudet varer bare til kl. 12 så da må vi bare få det unna», sier hun igjen like distre´.
– Det der er ikke bra, sier jeg igjen for å bygge oppunder det jeg tidligere sa, men det la hun ikke merke til.

Jeg hadde lyst til å komme med et helt foredrag om hvordan stress og uro påvirker kroppen. Men jeg lot det være. Det var ikke riktig timing. 
 – Sa dere at dere ville ha pose, sier hun igjen halvt henvendt til oss.
– Nei, sier vi i kor. (vi hadde ikke blitt spurt) Hun tok det som et signal på at vi ikke skulle ha pose, så vi sier;
– Jo vi vil gjerne ha en pose. Hun ga oss posen med varene samtidig som hun henvendte seg til personen bak. Klar for å ta neste oppdrag.

Kjente igjen følelsen av stress og uro

Jeg kjente det i hele meg. Stresset, og hvordan denne unge kvinne jobbet i et høyt tempo. Følelsen som oppsto i meg var gjenkjennende. Dette var meg for noen år tilbake, før jeg møtte veggen og ble utbrent. Da jobbet jeg på akkord med meg selv for å bli ferdig til tidsfrister. Da gikk fingrene av seg selv. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne jobbe ennå fortere. Hodet ville mer enn fingrene klarte å jobbe. Da var denne stressklumpen i magen der, som aldri tok helt slutt. Som var der konstant mer eller mindre hele tiden. Det var lite som skulle til for å trigge den slik at den blusset opp igjen. Jeg var en flink pike. Ansvarsfull og pliktoppfyllende. 

I et samfunn hvor du blir målt på prestasjon og hvor mye du får gjort øker dette stresset. Det er ikke lett å kvitte seg med stress og den innvendige uroen om den først har kommet på besøk og slått seg ned. Når du hele tiden går på akkord med deg selv og aldri får hentet deg inn stopper det til slutt opp. Stresse og uroen tar for stor plass og det kan ende med utbrenthet.

Alle er vi bare mennesker og ikke maskiner. Selv maskiner stopper opp innimellom fordi de trenger service og vedlikehold. Slik er det også med oss mennesker. Vi trenger å stoppe opp. Ta pauser. Kjenne på en ro og tilstedeværelse. Hente oss inn igjen. Finne balanse mellom ytterpunktene. Stress fører til sykdom i kroppen. Å ha en kropp i helspenn som ikke klarer å slappe av er vondt. Det er først når du har kvittet deg med stresset du forstår hvor ille det har vært og hvor godt det er når det har sluppet taket. 

Fikk helt hetta

I natt begynte jeg å kjenne på denne snikende følelsen inn i kroppen min igjen. Jeg våknet og ble liggende en stund uten å få sove. Ble endel tankevirksomhet over gjøremål og ting jeg måtte huske. Da for første gang på mange år kom denne snikende følelsen av stress og uro som kroppen kjente igjen. Jeg fikk nesten hetta….. hvor kom denne følelsen ifra nå. Det var uvant for meg. Den følelsen skal stoppes med en gang tenkte jeg. Du er ikke velkommen inn i kroppen min. Der var jeg bestemt. Det var som om jeg stoppet den før den tok bolig i meg. 

Jeg sto opp og skrev ned de tingene som kom til meg som jeg måtte huske. Deretter gikk jeg for å male litt. Det er mitt fristed. Da forsvinner tanker som dugg for solen og jeg er bare tilstede og tiden flyr avgårde. Det ble en natt med lite søvn. Men den gamle følelsen av stress fikk jeg stoppet, før den tok plass i kroppen min. Jeg er ganske klar på at den følelsen ikke skal tilbake i min kropp.

Stress og uro setter seg som blokkeringer i kroppen.

Når vi ikke har kontakt med følelsene, eller overhører kroppens signaler og er i et hurtig tempo dag ut og dag inn setter stresset seg fast i deg som sugekopper. Klebrer seg fast inni deg og gir ikke slipp. Det er som en karusell som går rundt og rundt inni deg hele tiden.

stress og indre uro

Min stressklump satt i magen. Som en ball som vokste seg større og større. En indre uro som var påslått mer eller mindre hele tiden. Det var bare litt som skulle til for å trigge at den slo ut i full blomst.

Mange av mine kunder kjenner på denne indre uroen. Men det er ikke alltid de forstår hvor den kommer i fra og hva det er. De bare kjenner på en indre uro. Det kan være vanskelig å bare sitte i ro, lukke øynene og prøve å ta kontakt med pusten. Noen sier det går helt rundt for dem når de lukker øynene, andre igjen klarer ikke å fokusere innover fordi det er så mye som foregår av tanker og følelser. Samtidig som det er uvant å sitte i ro og lukke øynene. Slik var det også for meg for mange år tilbake. Høysensitive er mer følsomme for stress og uro.

Den indre uroen er ubehagelig. Det er som om man aldri får slappe helt av. Har du kjent på en innvendig uro så vet du hvordan det kjennes.

Det er bare du som kan ta vare på deg selv. Fri deg fra stress, press og uro. Pust med magen og gi slipp. Det hjelper å snakke om det. Sette ord på tanker og følelser slik at vi kommer inn til rotårsaken for uroen og stresset.

Er det din tur nå til å bli bedre kjent med deg selv, tanker og følelser?

Du kommer i kontakt med meg her.

Anett-Kristin

1 hendelser på “Stress og uro setter seg i kroppen”

  1. Tilbakeping: Frykt og engstelse - Anett-Kristin - Et liv i balanse

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Rull til toppen