«Jeg tror du trenger en auratransformasjon» sier hun, min medelev idet jeg setter med ned ved siden av henne på plassen min i klasserommet. Jeg så bare dumt på henne, svarte ikke. Forsto absolutt ikke hva hun mente. Så jeg lot det ligge. Dette var tilbake i 2012.

Alt jeg visste da, var at jeg var trist og sårbar. Det vonde lå som et tykt lag utenpå meg. Jeg tok ofte til tårene. Det hadde skjedd så mye på kort tid. Nå satt jeg på skolebenken for å lære feng shui. Ønsket å komme meg videre. Strikkebedriften jeg hadde drevet hadde gått i oppløsning, jeg hadde mistet kreativiteten min og jeg følte meg på bunn. Det var så mye jeg ikke forsto da……… Hun så nok at jeg trengte en fornyelse, min medelev.

Det skulle gå år før jeg forsto at jeg hadde møtt veggen og var utbrent. 

Når en dør lukkes, åpnes det noen nye heter det……. mine dører til en ny verden åpnet seg da jeg møtte veggen. Jeg var på jakt etter svar. Selv om jeg ikke forsto da hva jeg søkte etter. Jeg bare visste med meg selv at jeg måtte vekk. Vekk fra det jeg en gang elsket. Strikk og design.

Jeg gjorde som veldig mange andre gjør når de møter veggen. Setter seg opp på hesten igjen og går videre, eller fortsetter. De fleste setter seg opp på samme hest. Og prøver seg på nytt……. Jeg valgte en annen hest og en ny retning. Jeg mener jeg ble guidet på veien. Det ble min oppvåkningsreise til noe mer og større. 

Auratransformasjon eller min egen vei

Det er ikke bestandig vi vet hvor ferden går når vi begynner å ta en annen vei. Jeg var veldig sårbar på denne tiden og søkte etter svar, eller noe mer. Da kan det være lett å hoppe på andres råd og veiledning. Men den indre stemmen kan være den som guider deg i riktig retning. Jeg var ikke klar til å ta noen auratransformasjon da. Kanskje var det den indre stemmen som overhørte det hele for at jeg skulle finne frem til riktig vei for meg.

Alt er en prosess. En fornyelse eller en prosess tar tid. Det er ikke gjort på et kvarter. 

Setningen til min medelev har kommet til meg igjen flere ganger den siste tiden, «Jeg tror du trenger en auratransformasjon» og nå forstår jeg hva hun mente da.  For det jeg har vært igjennom er en transformasjon. 

En transformasjon som har tatt tid. En læreprosess hele veien. Til å bli kjent med meg selv.  Et steg av gangen til større bevissthet og dypere innsikt og forståelse. Jeg har forstått at det var dette som skulle være min reise. At den var viktig for at jeg skulle forstå. Det var og er ingen kvikkfiks. Vi må innover i oss selv for å forstå. Bli kjent med den vi egentlig er.

Transformasjonen og min vei

Prosessen min besto av opprydning. Opprydning i huset mitt og i meg selv. Ryddet opp i tanker og følelser. Troer og overbevisninger. Ryddet opp i frykter og relasjoner. Jeg har bygget broen og gått over på den andre siden hvor lyset er. Oppvåkningen.

Jeg forteller om min reise i boken jeg skriver. 

En transformasjon handler om utvikling og forvandling. Sommerfuglen med sine flotte farger og vakre vinger går igjennom en slik transformasjon. Forvandle fra innsiden og ut.

Sommerfuglene gjennomgår en fullstendig forvandling i løpet av sitt liv. De går gjennom fire stadier – egg, larve, puppe og imago (fullvoksen). Den er kun i det siste stadiet sommerfuglen har vinger. (Kilde: wwf.no)

Selvutvikling og transformasjon går også igjennom flere stadier. Alt begynner et sted. Det handler om å få kontakt innover i seg selv gjennom å rydde opp i alt som ligger under overflaten og under isfjellet. Sakte men sikkert bygge seg opp fra innsiden og ut. 

For når du er på bunn kan det bare gå en vei og det er oppover.

I dag er jeg takknemlig over at jeg overhørte hva min medelev sa den gangen. For jeg var ikke klar. Jeg måtte gå mine egne skritt og finne den veien som var riktig for meg. For det er en prosess. En prosess som lar deg forstå litt etter litt. Når vi forstår, får vi større innsikt. Hele tiden læring.

Kanskje trenger du også å bli bedre kjent med deg selv? Du kommer i kontakt med meg her