Våre kraftdyr er våre veivisere

Så dukket tematikken opp igjen. Våre kraftdyr og hva vi kan lære av dyrene eller om de kommer med et budskap eller en innsikt. Noe vi skal forstå som tar oss med videre på ferden. 

Vi satt i bilen på vei hjem fra Oslo og var kommet inn i hjemkommunen Aremark. På denne strekningen er jeg alltid litt oppmerksom for det hender vi kan se elg stående ute på jordene. Plutselig sto hun der, elgkua, midt i veien og vi måtte bremse ned, tett på. Hun snudde seg mot oss, men så litt forbi oss. Det var noe annet hun så etter fikk jeg følelsen av. Jeg snudde meg i retningen hun hadde sett og ganske riktig. Der i bakruta fikk jeg se kalven hennes som kom etter og krysset veien bak bilen vår. Da skrittet elgen fremover og ut av veibanen med vissheten om at kalven var kommet over på riktig side av veien. Deretter tuslet de sammen innover mot skogen og ble borte. En nydelig opplevelse.

Elgen som kraftdyr

Det har vært flere ganger jeg har sett elg denne sommeren, men ofte er det på avstand. Denne gangen var det så tett på, så nært og rørende. En mors tilknytning til barnet sitt. Beskyttelsen og omsorgen var lett å lese på denne elgkuas kroppsspråk. Et magisk møte som jeg tok inn med alle sanser.

I sommer var vi, vår datter og svigersønn i Dyreparken i Kristiansand for første gang. Der fikk vi oppleve mange forskjellige dyr i vakre omgivelser. Vi gikk i samlet tropp og nærmet oss området der ulvene skulle være. Ulveflokken sto samlet og vi skjønte det var foring på gang snart. Det strømmet til flere mennesker som ville få med seg begivenheten. Jeg hadde sett nok på ulvene og begynte å gå litt innover på egenhånd. Stille og rolig i sakte tempo beveget jeg meg mot området hvor elgen skulle høre hjemme.

Tett på skogens konge

Jeg tittet rundt meg for å se om jeg kunne se noen på det store området, men så ingen. Fortsatte videre og i enden så det ut som det var et gjerde og noe hus av noe slag så jeg gikk helt bort til gjerde. Jeg så den ikke først, men plutselig oppdaget jeg at den sto veldig nærme meg og med hodet ned i matfatet eller drikkekaret. Oj, der er du jo sa jeg høyt. Han løftet opp hodet snudde seg og så på meg. Før han snudde rundt og skrittet med faste stødige skritt ut av innhegningen og ut i det frie området rundt. jeg fulgte han med blikket til han forsvant og ble i ett med skogen.
En flott elgokse med gevir. Skogens konge. Han var så stødig og trygg, oste av selvtillit der han beveget seg. Nå strømmer dem på igjen, best å søke dekning, var det som om jeg kunne lese av tankene hans.

Våre kraftdyr vil vise vei

Da resten av flokken min var ferdige med å se på ulvene gikk jeg dem i møte, nå ville de se på elg… men det var ingen elg å se. Vi gikk rundt hele området og fra et annet ståsted enn der jeg hadde vært, men ingen elg dukket opp.

Nå kom møtet med elgoksen fra tidligere i sommer tilbake til meg da jeg nå også hadde vært tett på denne elgkua. Spørsmålet jeg alltid stiller er hva det er dette dyret vil vise eller lære meg. Hva er budskapet. Og var dette mitt kraftdyr nå?

Svarene kommer gjerne til meg i en meditasjon, også nå. Kjærlighet, styrke, jobbe med hjertet. Omsorg, beskyttelse. Tålmodighet – rom ble ikke bygd på en dag. Samhold, selvtillit. At du viser vei for andre. Trygghet i deg selv. Veiviser.

Mange stikkord som rommer mye. Jeg kunne vinkle dette i mange forskjellige retninger og lot det derfor ligge med en visshet om at det ville komme til meg en av de nærmeste dagene. Da jeg la meg om kvelden, ba jeg om å våkne opp med en større innsikt i hva møte med elgene og meditasjonen skulle vise meg.

Innsikten kom

«Det kan også være enkelt» Setningen datt ned i hodet mitt da jeg satt og spiste frokost i morges. Setningen var den samme som jeg fikk opp på en klient i en coachingtime nylig; «Det kan også være enkelt» sa stemmen. Da var den ment til henne og hun forsto med det samme hva det handlet om.

Nå datt den samme setningen ned i hodet på meg igjen, og denne gangen var den til meg. Aha, tenkte jeg nå skjønner jeg.

Mitt human design kart handler om å forvandle gjennom forenkling. Min kunnskap og alt jeg har lært skal jeg lære bort videre ved å forenkle.

Kanskje legger jeg for mye i det, gjør det stort og komplisert for meg selv, kurset jeg holder på å lage. Kunnskapen jeg har som jeg ønsker å formidle. Alt jeg skal lære selv av det tekniske for å sette opp kurset. Det er mye å sette seg inn i i den digitale verden. Lage et onlinekurs. Systemer som skal læres, innhold, bilder og oppgaver som skal lages. 
Så blir det utsatt – eller det kommer andre ting i veien. Og ja jeg forstår og innser at det er mine blokkeringer. Sabotasjer. Jeg saboterer for meg selv slik at det blir utsatt. «Så hva om det også kan være enkelt»

Det er alltid utfordrende å gjøre noe for første gang. Lære seg noe nytt. Da er det fort gjort å utsette, kanskje kjenner du deg igjen. Jeg har laget og holdt kurs tidligere, men da i maskinstrikk. Vise det praktiske på en strikkemaskin. Lære bort å strikke. Men jeg vet også det at når man går utenfor komfortsonene blir det vekst. Det har jeg gjort så mange ganger før.

Tålmodighet og tillit

Møtet med elgen skal igjen vise meg veien. Skogens konge. Den trygge safe som strålte ut sin energi. Selvtilliten den har. Han viser seg, men trekker seg tilbake. Like trygg. Vet hva han vil. Søker skogens ro. En bestemthet.

Og elgkua som varsomt førte kalven sin over veien. Beskytter og viser vei med omsorg og kjærlighet. En veiviser.

Jeg får en følelse av å være beskyttet og løftet, har andre i ryggen. Kunnskapen og formidlingsevnen er til stede og jeg vil lære bort med omsorg og kjærlighet. Jobbe fra hjertet og formidle derfra. Men først må jeg løse opp i de saboterende mønstrene for å komme videre. Og ha i bakhodet «det kan også være enkelt»

Jeg synes det er spennende hvordan slike møter med våre kraftdyr kan gi oss en ny innsikt og læring og være våre veivisere. Det er så mye vi får med oss når vi er til stede med våre fem sanser. Tar inn det som kommer vår vei. Dette var noen refleksjoner fra meg, kanskje har du selv noen lignende opplevelser. Om du ønsker å dele, hører jeg fra deg.

Elgen har også tidligere vært mitt kraftdyr og dukket opp under min selvutviklingsreise som jeg forteller om i boka mi; Når sjelen banker på, men da var det en fryktopplevelse. Du kan lese mer om kraftdyr i dette blogginnlegget her: Kraftdyr som veiledere

Alt godt fra

Anett-Kristin

Følg Hjerteromsgalleriet på Instagram og Facebook