I går var jeg på gamle trakter. Gikk i de samme gatene hvor jeg hadde min oppvekst. Det var både rart og godt på en gang. Det er noe kjent og kjært og vil for alltid være «min gate». Going back to my roots, ordene detter ned I hodet på meg her jeg sitter å skriver. Det er mange tiår siden jeg bodde der selv, men alt er allikevel så nært. Det er rart hvordan vi så verden med barneøyne, alt var så stort. Det var liv i gatene med alle barna som bodde i alle oppganger rundt omkring. Nå når vi gikk rundt var det en helt annen ro over det hele. Det var noe solid og vakkert. Godt etablert. En trygghet. Dette var min grunnmur. Barneårene. Det var gode følelser og minner som dukket opp. Skyggene fra fortiden var ikke lenger der.
Skyggene fra fortiden
På min indre reise for å finne tilbake til meg selv etter møte med veggen har jeg ryddet opp i skyggene fra fortiden. For det var som om mange gamle emosjoner kom opp til overflaten når jeg datt ned i kjelleren ble deprimert og mistet kreativiteten min. Gamle troer og overbevisninger, mye angst og vonde følelser dukket opp i meg. Litt etter litt kom de opp til overflaten slik at jeg kunne bli kjent med de, få nye innsikter, forløse, tilgi og forstå. Og det som ligger under overflaten, under isfjellet sitter som regel i fra barneårene. Skyggene fra fortiden.
Nå var det godt å komme tilbake. Kjenne på de gode følelsene. Denne gaten vil for alltid være «min gate». Det var som om historien var en annen nå. Fortiden var en annen. Jeg hadde ryddet opp og skrevet om historien. Ryddet opp i gamle emosjoner. Hun som nå gikk rundt var ikke lenger den lille usikre, engstelige jenta. Historien var skrevet om. Minnene var endret. Skyggene fra fortiden var løst opp.
Den samme tanken dukket opp i sommer når jeg gikk tur blandt åker og eng. Dette er mine somre tenkte jeg. Jeg elsker å være på landet om sommeren. Helt siden jeg var liten og var på feriekoloni har jeg feriert på landet i Norge. På bondelandet.
En bismak
Tidligere har det hatt en bismak. Da minnene fra feriekoloni har hatt en skygge over seg. Det var noe utrygt over det hele. Min følelse og hvor usikker og utrygg jeg var som skulle forholde meg til alt dette nye ved å reise bort hjemmefra. Det var som om det var noe som klebet seg fast og skapte en skygge over de gode minnene.
For det var mange fine minner men for meg har det hatt en skygge over seg. Men nå i sommer kom denne nye følelsen til meg når jeg gikk tur på min daglige runde. Da kjente jeg på at den klebrige følelsen av et vedheng var borte. Energien var mer som et rent minne. Det var som om det gamle vedhenget var borte. Dette har kommet over tid. Det handler om når vi får ryddet opp i alt det gamle. Skyggene fra fortiden som henger ved. Når vi rydder og fjerner og tar med oss det vi trenger. Frigjør vi. Klarner opp i energien rundt og rengjør det. Jeg har blitt trygg i meg selv og vet hvorfor jeg var utrygg som barn. Det er fortid. Det er som om jeg har omskapt noe av det som har vært. Står igjen med den klare rene energien i selve minnet. Minnet om somrene på landet.
En ny start
Det er sensommer. Høsten kommer gjerne med en ny start. Skolene starter opp igjen etter en lang sommer. Noen skal starte opp for første gang. Det er spennende med oppstarter. Når vi starter opp med noe nytt har vi som regel lagt bak oss noe annet. Vi kommer i fra noe. Trærne vil etter hvert slippe sine blader og forberede seg på vinteren.
Vi slipper opp det gamle og vender om i boka for å skrive et nytt kapittel. Høsten er tiden hvor vi vender innover i husene våre og i oss selv. Høsten kan være en fin tid for å rydde opp litt. Rydde opp i fortid for å få en bedre fremtid. Rydde i loft og kjeller. Tanker og følelser. Sette seg noen nye mål. Rydde i huset og rydde i ditt indre hus. Kanskje også gjøre det paralellt. Høsten er en fin tid til å gi slipp. Bruke tiden på deg selv. Rydde opp i depresjon og angst. Bli kvitt. Fjerne og forløse. Høstens energi kan hjelpe deg med å gi slipp.
Tryggheten kommer når vi har skapt en solid grunnmur. Grunnmuren i oss selv. Den indre styrken og tryggheten når vi vet hvem vi er og ønsker å være. Når vi har gitt slipp på alt det gamle som ikke lenger gagner oss. Grunnmuren du skal bygge livet ditt og huset ditt videre på.
Jeg har gjenskapt min grunnmur. Fått indre styrke og trygghet. Fått tilbake kreativiteten og livsgleden. Jeg hjelper deg gjerne med det samme.
Du kommer i kontakt med meg her
Hjerteklem fra
Anett-Kristin